Når døra mi lukkes

Vers 1:
Når døra mi lukkes og dag går mot kveld,
når skyggen som kommer, kan navnet mitt selv.
Og alt jeg har båret, og bygget og gjort,
det sviktet og svek meg da lyset gikk bort.

Vers 2:
Jeg trodde jeg levde, jeg trodde jeg sang,
men byttet bort kjærlighet gang etter gang.
Jeg svek du som elsket meg med mine feil,
foraktet din gave, og dyrket mitt speil.

Vers 3:
Nå står jeg ved enden, jeg svelger, ser ned.
Hvor finnes en sang som kan gi meg min fred?
Og finnes det nåde for en sånn som meg,
kan noen snart vise meg en bedre vei?

Vers 4:
Jeg leter i mørke, jeg trygler og ber,
i natta som kommer ser jeg mer og mer.
Og livet jeg fryktet, jeg rømte min vei,
nå ser jeg det kommer og omfavner meg.

Sven Olav Høivik